Høringssvar fra Organisasjonen ferske forskere: Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger
Hele høringssvaret fra OFF kan lastes ned og leses her. Sammendraget som står først i dokumentet kan for enkelhets skyld leses nedenfor.
Høringssvar fra Organisasjonen ferske forskere – sammendrag:
Organisasjonen ferske forskere oppfatter flere av endringene som positive for medlemmene våre, det vil si forskere tidlig i karrieren på tvers av stillingskategorier. En del av de foreslåtte endringene er hensiktsmessige begrepsavklaringer, som forslagets §4-1 som erstatter “pliktarbeid” med “annet karrierefremmende arbeid.” Det sender et tydelig signal om at institusjonen som arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for at arbeidsoppgavene som tilfaller stipendiaten er relevante for en videre karriere i akademia. Endringsforslagene om karriereveiledning i §4-4 bidrar også til å gi institusjonene et tydeligere ansvar for den videre utviklingen av ansatte i rekrutteringsstillinger, men kan samtidig gjøres mer offensive gjennom å stille høyere og mer konkrete minstekrav til innholdet i den planlagte karriereveiledningen.
Samtidig er det en påfallende motsetning i den uttrykte hovedambisjonen i § 4-4, om at stipendiaters arbeid skal kvalifisere dem til arbeid i sektoren, og de foreslåtte endringene i § 2-5, som eksplisitt stiller krav for ansettelse til førsteamanuensis som ikke i utgangspunktet dekkes av en stipendiatstilling. En slik endring vil skape et behov for at forskere tidlig i karrieren tilbringer ekstra tid i midlertidige stillinger før de kvalifiserer for en fast stilling som førsteamanuensis. Vårt råd til direktoratet er å revurdere forholdet mellom disse endringsforslagene, og i særdeleshet stryke kravet til “relevant forskningserfaring eller erfaring med kunstnerisk utviklingsarbeid utover eget doktorgradsprosjekt” i § 2-5b.
Den andre veien til førsteamanuensisstillinger, gjennom opprykk på arbeidsplassen, bør ikke ivaretas gjennom at institusjonene selv utarbeider opprykkskriterier, slik det foreslås i §3-1. Dette vil rimeligvis resultere i ulike, lokale praksiser. Gitt at akademia er en sektor med fokus på mobilitet, er det i alles interesse at kvalifikasjoner med trygghet kan overføres mellom institusjoner. Det sikres best gjennom sentralt gitte bestemmelser.
Endringene som skisseres i §3-6 er fornuftige og målrettede tiltak for å styrke midlertidige ansattes rettigheter. Det finnes imidlertid både prinsipielle og praktiske grunner til at innholdet i § 3-3, § 3-4, og § 3-5 burde revurderes. Fra et karriereperspektiv er det svært uheldig hvis det å ansettes i stilling som universitets- eller høyskolelektor automatisk plasserer en på dosent-stigen, uten mulighet for opprykk til førsteamanuensis. Mange forskere tidlig i karrieren ansettes i lektorstillinger, enten mens de venter på bedømmelse av doktorgradsavhandlingen, eller før de får tilslag på en førsteamanuensisstilling. Disse bør ikke forhindres fra å kunne søke opprykk til førsteamanuensis basert på oppnådd doktorgrad. OFF vil sterkt råde at lektorstillinger fortsetter å være en innstegsstilling til begge karrierestigene i akademia.
Det er prisverdig å ønske et bredere rekrutteringsgrunnlag til sektoren, men det er uklart hvilket konkret problem som skal løses ved å svekke kravene til forskning for førstelektorer og dosenter, gitt at det allerede er anledning til å ansette på basis av mastergrad i universitets- og høyskolelektorstillinger. Endringsforslagene forstås rimeligvis i lys av Stortingsmelding 19 (23-24); “Profesjonsnære utdanningar over heile landet”, hvor argumentasjonen for å redusere kravene til forsknings- og førstekompetanse i fagmiljøer hviler på hva “studentane etterlyser” (s. 81), snarere enn interne behov i sektoren.
Overgangsbestemmelsene som skisseres i § 5-2 er i utgangspunktet rimelige, men opererer med en svært kort tidsramme. Endringer som påvirker karrierer på et fortsatt ustabilt stadium, som for eksempel i en situasjon hvor det er aktuelt å søke opprykk til førsteamanuensis, bør ha et lengre overgangsvindu. Institusjonene bør videre pålegges å følge overgangsbestemmelsene, heller enn å selv velge.